Skoleskogdag

Tips til gjennomføring av skogdag

En skogdag kan gjennomføres hele året rundt og enhver skog eller skogflekk egner seg. Ja, faktisk kan en stor hage eller park også fungere. Tre timer i skogen, hvorav 45 minutter til lunsj og fri lek, er passe.

Vi foreslår at skogdagen deles inn i tre aktiviteter. Natursti, spikking og en skogtur med lærerstyrte samtaler om skogens kretsløp og alt annet spennende som måtte dukke opp.

Natursti
Skogselskapets natursti kan kjøpes ved kontakte oss her. Den består av totalt 15 plakater med flervalgspørsmål relatert til skog og natur. Tema forventes kjent på 6.trinn, alternativt blir det gjennomgått i løpet av skogturen. En natursti kan lages med utgangspunkt i hvilket som helst fag/læringsmål, eller som en kombinasjon. Den kan ha generelle spørsmål eller den kan stedstilpasses. Det fine med en natursti er at elevene aktiviseres fysisk i tillegg til mentalt, og at et en konkurranse kan virke motiverende. Elevene kan gå alenen eller i grupper, de kan vurderes på antall riktige svar og/eller på hurtighet. Naturstiplakater blir tilbudt gratis til alle skoler som er påmeldt TreOmTre konkurransene.

Spikking
Det er ikke nødvendig med spesielle spikkekniver, men skarpe kniver med relativt små blad er å anbefale. Skogselskapet har klassesett med spikkekniver som kan bestilles her dersom det er mest hensiktmessig. Skogselskapet pleier å stille med ferdige spikkeemner til elevene, men har man god tid, og har fått lov av grunneier, kan elevene gjerne finne egen emner. For å lage mange emner raskt er det lett å bruke en stor greinsaks, emnene bør brukes ferske. Anbefalte treslag, som er myke nok i veden, er gråor, selje, osp, lind eller ung bjørk. Ellers trengs plaster (dersom det skulle gå galt) og god fantasi.

Skogtur
Målet er å gi barna en forståelse for skogens (og karbonets) kretsløp, og lære dem at naturen ikke er statisk. Ved å «vise» hvordan trær vokser, hvordan de råtner og hvordan skogen igjen forynges, lærer elevene «vanskelig» naturfag på en sanselig måte. Det er viktig å gi rom for elevenes nysgjerrighet til ting som måtte dukke opp, være seg ekorn, fugler, rare trær, maur eller slimete sopp, men læringsutbyttet blir nok større hvis samtalen i skogen følger et visst logisk resonnement – for eksempel fra frø til tre til stubbeog nedbryting.

Det er ikke nødvendig å gå en lang tur. På noen få kvadratmeter kan det finnes mer enn nok å snakke om, men for å bryte opp praten kan det være smart å bevege seg litt rundt i terrenget. Under har vi ramset opp noen utgangspunkt for gode tursamtaler.

En stubbe eller en hogstflate: Hva har skjedd her? Hvorfor hugger man trær? Er skogen ødelagt eller kommer den tilbake?
En kongle: Hva skal trærne med kongler? Forklar gjerne at det i skogen kan være hundrevis av trær, med hundrevis av kongler, som har hundrevis av frø. Det er altså nok frø både til nye trær og til ekorn- og fuglemat.
En ung gran eller furu (1 til 2 meter og med tydelige kvistkranser): Hvordan kan vi finne ut hvor gammelt dette treet er? (Uten å hugge det og telle årringer.) Hva heter de ulike delene av treet? (Knopp, skudd, grein, barnåler, stamme.) Forklar at treet vokser i toppen (og ikke tyter ut av bakken) og hvert år får en ny kvistkrans, som kan telles.

Et stort tre: Se så stort et lite frø kan bli! Hvor gammelt tror dere dette er? Tell gjerne årringer hvis det er noen stubber i nærheten. Hva trenger trær (og alle andre grønne planter) for å vokse? (Sol, vann og luft) Forklar at CO2 fra lufta er det trærne «spiser» mest av (gjennom små hull i nålene/bladene), og at dette lager de sukker av som igjen blir til ved, bark, nåler, kongler, blomster, epler osv. Og så puster treet ut O2.

Et dødt tre eller råtten stubbe: Hva er dette? Hvordan kan du se at det er dødt? (Ingen bark eller nåler.) Hva kommer til å skje med dette treet? (Det råtner mer og mer, og så er det borte). Hvorfor råtner døde ting i naturen? Snakk om nedbrytere (insekter og andre kryp, sopp og bakterier). Hva må nedbryterne ha for å leve? (Samme som oss mennesker: mat, vann og luft.) Forklar at nedbryterne puster inn det trærne puster ut (O2) og at de puster ut det trærne puster inn (CO2).  Detter er noe av det samme som skjer når vi brenner bål.

Som avbrekk og for å «fjerne enkelte maur i buksa» er det populært å gi trærne en klem, løpe rundt og etter en stund telle ned for å markere stopp og få elevene til å forklare hvorfor de stoppet akkurat der eller rett og slett be elevene finne noe i naturen, vise det fram og fortelle om funnene.

Til slutt:
Lykke til og god tur! Tusenvis av skolebarn er hvert år med på skoleskogdager i regi av Skogselskapet. Konkurransen kan kombineres med disse, ta kontakt med oss for å finne ut om det er tilbud om skoleskogdager i ditt fylke. Målet er å gi elevene inspirasjon og tilstrekkelig faglig kunnskap for å kunne gjennomføre selve konkurransen.

Skogselskapet har, på oppdrag av Landbruks- og matdepartementet, utarbeidet brosjyren ”Det kommer fra skog”. Brosjyren viser produkter som kommer fra skog – alt fra planker og avispapir til kjøtt og vaniljeis. Klassesett av brosjyren kan bestilles – ta bare kontakt. Den er også tilgengelig elektronisk.

Det kommer fra skog

Det er uttallige nettsteder med god og lettfattelig informasjon om skog og natur. Vi foreslår “Skoleskogen” som er en portal for lærere, skoleledere, foreldre og andre som er interessert i tverrfaglig undervisning i skoleskogen. Uteskoleveven er kanskje den mest relevante delen av portalen.

Skoleskogen og Uteskoleveven